NATO Warfighting Capstone Concept: Critical Enablers
NATO anser evnen til å utnytte data og å drive innovasjon som nøkkelen for fremtidig krigføring. Til dette kreves det at smidighet (agility) plasseres i sentrum av krigsteknologisk utvikling. Kun de rette folkene, med de rette ferdighetene kan sikre den nødvendige utviklingstakten moderne krigføring krever (20). For å møte den nye krigens krav er det nødvendig å stille høyere krav til den enkelte soldats evne til problemløsning og innovasjon innenfor rammene av oppdragsbasert ledelse og operasjonssikkerhet. Disse prinsippene skal ligge til grunn for all utdanning, utvikling og innovasjon innen IKT i Sjøforsvaret:
Problembasert læring
Stiller høyere krav til elevenes selvorganiserings- og teamferdigheter. Instruktøren har ikke nødvendigvis svarene på oppgavene, men møter problemer med flere perspektiv og tilrettelegger for læring. Instruktøren er ansvarlig for læringsarenaen og team veiledning -- ikke forelesninger. Problemene som introduseres er så tett på realistiske problemstillinger som mulig.
- Student-sentrert læring: I PBL står studentene i sentrum for læringsprosessen. Læreren fungerer som en fasilitator heller enn en tradisjonell instruktør.
- Læring gjennom komplekse, autentiske problemer: PBL er bygget rundt komplekse, autentiske problemer som er relevante for studentenes fagområde.
- Samarbeidslæring: I PBL er samarbeid nøkkelen. Studenter arbeider i små grupper der de deler kunnskap, diskuterer ulike synspunkter, og støtter hverandre.
- Selvstyrt læring: I PBL forventes det at studentene selv identifiserer læringsbehov og tar initiativ til å tilegne seg ny kunnskap.
- Integrering av tverrfaglig kunnskap: PBL fremmer integrering av kunnskap fra forskjellige fagområder.
- Refleksjon: Refleksjon er en integrert del av PBL, hvor studentene oppfordres til å vurdere hva de har lært og hvordan de har lært det.
Kilde: Savery, J. R. (2006). Overview of Problem-based Learning: Definitions and Distinctions. Interdisciplinary Journal of Problem-Based Learning, 1(1). doi:10.7771/1541-5015.1002
Smidige prosesser
Er et mindset som plasserer "kunden", den som har et problem, i sentrum. Deretter jobber man i små, selvorganiserte team over korte tidsperioder, sprint. Hvert sprint avslutter med et fysisk produkt. Dette produktet forbedres iterativt gjennom påfølgende sprint (inkrement) -- alltid i tett dialog med de som er nærmest problemet. SCRUM gir en håndfast,og velkjent ramme som team kan jobbe innenfor. Team kan settes sammen på tvers av strukturen i Sjøforsvaret for å gjennomføre sprint.
- Mennesker og Samarbeid Først: I Agile prioriteres mennesker og deres interaksjoner høyere enn prosesser og verktøy.
- Iterativ og Inkrementell Tilnærming: Agile baserer seg på korte, gjentakende utviklingssykluser kalt "sprint".
- Fleksibilitet og Tilpasningsdyktighet: Agile legger stor vekt på evnen til å tilpasse seg endrede krav og prioriteringer underveis i prosjektet.
- Kundeinvolvering: Kundene eller sluttbrukerne er tett involvert i utviklingsprosessen gjennom regelmessige møter og demoer.
- Selvstyrte Team: I Agile er teamene selvorganiserte og ansvarlige for sine egne leveranser.
- Kontinuerlig Levering og Forbedring: Agile prosjekter er bygget rundt prinsippet om kontinuerlig levering av produktinkrementer.
- Åpen Kommunikasjon: Kommunikasjon i Agile-team er åpen, hyppig, og uformell.
Kilde: Yukl, G. (2013). Transformational Leadership. Leadership in Organizations (8th ed., pp. 285–305). Pearson Education.
Psykologisk Trygghet
Psykologisk trygghet fremmer åpen kommunikasjon, inkludering og innovasjon i team. Dette er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes med problembasert læring og smidige team.
- Åpen Kommunikasjon: Psykologisk trygghet legger til rette for åpen og ærlig kommunikasjon innenfor teamet.
- Empati over Sympati: Ledere som utøver empati, fokuserer på å forstå følelser og perspektiver til sine teammedlemmer.
- Inkludering og Respekt: Et team som praktiserer psykologisk trygghet sørger for at alle stemmer blir hørt.
- Åpenhet for Risiko og Læring: I et trygt arbeidsmiljø oppmuntres teammedlemmene til å ta kalkulerte risikoer og eksperimentere uten frykt for straff.
- Støtte og Samarbeid: Psykologisk trygghet er nært knyttet til en kultur av støtte og samarbeid.
- Fremmer Ytelse og Innovasjon: Forskning viser at psykologisk trygghet er sterkt korrelert med høyere ytelse og innovasjon i team.
Kilde: Edmondson, A. C. (1999). Psychological Safety and Learning Behavior in Work Teams. Administrative Science Quarterly, 44(2), 350-383. doi:10.2307/2666999
Security
Kjenn verdien til arbeidet ditt! Dersom den til noen grad kan skade riketssikkerhet om den kommer på avveie er det en skjermingsverdi verdi. Konsekvensen om verdien faller bort forteller hvor høy verdien er. Undersøk hva som truer verdien og hvor sårbarhetene er. Verdivurdering, trusselvurdering og sårbarhetsvurdering utgjør kjernen i sikkerhetsarbeid. Det er ikke mulig å sikre alle verdier totalt. Det skal gjennomføres risikovurderinger for å gjennomføre tiltak som er hensiktsmessige mot verdien som beskyttes. Det påfaller alle å forstå de grunneleggende security prinsippene og å varsle om alle sikkerhetstruende hendelser.
- Identifisere verdier og systemer: Første steg i risikovurdering er å identifisere hvilke verdier og IKT-systemer som er kritiske for virksomheten.
- Trusselvurdering: Trusselvurdering handler om å identifisere hvilke trusler som kan påvirke de identifiserte verdiene og systemene.
- Sårbarhetsvurdering: Sårbarhetsvurdering innebærer å identifisere svakheter i de eksisterende IKT-systemene.
- Konsekvensvurdering: Konsekvensvurdering ser på hvilke potensielle konsekvenser en sikkerhetshendelse kan ha for virksomheten.
- Risikoevaluering: I risikoevalueringen kombineres informasjonen for å vurdere den samlede risikoen.
- Risikoaksept og tiltak: Etter risikoevalueringen må virksomheten avgjøre hvilke risikoer som kan aksepteres.
- Overvåking og revisjon: Risikovurdering er en kontinuerlig prosess som krever regelmessig overvåking.
Kilde: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Risikovurdering av IKT-systemer. Tilgjengelig fra: NSM Risikovurdering av IKT-systemer
HMS
Helse, miljø og sikkerhet er nøkkelen til et trygt og bærekraftig arbeidsmiljø, bygget på risikovurderinger og rapportering.
Helse, miljø og sikkerhet hviler på risikovurderinger og rapportering av uønskede hendelser. Dette inkluderer systematisk identifikasjon og vurdering av risikoer, samt implementering og overvåking av tiltak som sikrer et trygt og bærekraftig arbeidsmiljø.
Transformasjonsledelse
Transformasjonsledelse innebærer å transformere følgere og sette de i stand til å selv bringe egen kløkt og empati mot de komplekse problemene som oppstår under endring. Ledelsestilen bygger på 4 grunnpilarer som er velegnet for å arbeide med personlig- og lagutvikling innenfor rammene av problembasert læring, smidig, og psykologisk trygghet.
- Individualisert omtanke: Lederen er empatisk og tar hensyn til hver enkelt følgers behov, fungerer som en mentor eller coach og lytter til deres bekymringer.
- Intellektuell stimulering: Lederen utfordrer antakelser, tar risiko og oppmuntrer følgere til å dele sine ideer.
- Inspirerende motivasjon: Lederen formidler en inspirerende visjon til følgerne. De setter høye standarder, uttrykker optimisme om fremtidige mål og gir mening til oppgavene som skal utføres.
- Idealisert innflytelse: Lederen fungerer som en rollemodell for etisk atferd, innpoder stolthet og oppnår respekt og tillit.
Kilde: Yukl, G. (2013). Transformational Leadership. Leadership in Organizations (8th ed., pp. 285–305). Pearson Education.
Respekt, Ansvar og Mot
Disse verdiene er grunnleggende for Forsvarets ledelsesfilosofi, og de sikrer et trygt, ansvarlig og modig lederskap.
- Respekt: Respekt er grunnlaget for all interaksjon i Forsvaret. Det innebærer å anerkjenne andres verdighet og verdier, samt å opptre med ærlighet, åpenhet, og rettferdighet.
- Ansvar: Ansvar handler om å ta eierskap til sine handlinger og beslutninger.
- Mot: Mot er evnen til å handle riktig selv når det er vanskelig. Det inkluderer både fysisk og moralsk mot.
Kilde: Forsvaret. (2019). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Tilgjengelig fra: Forsvarets grunnsyn på ledelse (PDF)
Forsvarets Grunnsyn på Ledelse
Forsvarets ledelse bygger på en helhetlig tilnærming som kombinerer faglig kompetanse, personlig styrke, og moralsk integritet.
- Ledere som tenker nytt: Forsvaret verdsetter ledere som evner å tenke nytt og utfordre etablerte praksiser for å møte fremtidens utfordringer.
- Balansert lederadferd: Effektiv ledelse i Forsvaret krever en balansert lederadferd, der ledere må være i stand til å tilpasse sin lederstil til situasjonen og personellets behov.
- Oppdragsbasert ledelse: Oppdragsbasert ledelse er en grunnpilar i Forsvarets ledelsesfilosofi.
- Rollemodell: Ledere i Forsvaret skal være rollemodeller som setter standarden for etisk og profesjonell adferd.
- Forutsetninger for effektiv ledelse: For å lykkes som leder i Forsvaret, må visse forutsetninger være til stede.
- Helhetlig tilnærming til ledelse: Forsvarets ledelse bygger på en helhetlig tilnærming som kombinerer faglig kompetanse, personlig styrke, og moralsk integritet.
Kilde: Forsvaret. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Tilgjengelig fra: Forsvarets grunnsyn på ledelse (PDF)